Et dystert “fremtidsjublileum”

I dag er det to år til den estiske byen Narva blir erobret i en russisk hybridinvasjon - hvis vi skal tro Carlo Masalas bok «Hvis Russland vinner».

Den lille boka på rundt hundre sider er skrevet som en fortelling i stedet for en tørr analyse, og er lagt til en nær fremtid etter at Ukraina har gitt tapt for overmakten, gitt avkall på håpet om NATO-medlemskap og avstått rundt 20 prosent av territoriet til Russland.

Tross instendige advarsler fra president Volodymyr Zelensky er mange europeere egentlig lettet. Få ser Russland som en virkelig sikkerhetstrussel, og populister fra høyre og venstre har frie tøyler til å angripe alle dem som «kastet bort» penger på å forlenge krigen unødig.

27. mars 2028 våkner Narva til lyden av eksplosjoner når to brigader med maskerte, russiske soldater krysser grenseelva. De estiske grensevaktene blir raskt overmanne. Deler av befolkningen som er sympatisk innstilt til Russland har allerede demonstrert i flere uker, og har dessuten blitt forsynt med russiske våpen. Derfor tar det bare noen timer før det russiske flagget vaier over rådhuset.

Masala har presisert i flere intervjuer at valget av Narva er tilfeldig. Boka er ment som en vekker for alle som lever i troen på at heltene alltid vinner til slutt, som i dette tilfellet betyr at Russland ikke angriper oss, demokratiet overlever og Vesten forblir sterkt og forent.

Det egentlige temaet er heller ikke Narva eller Estland, men om Europa er forberedt på et angrep og om USA vil komme til hjelp når det kommer til stykket – spesielt når det dreier seg om en såpass begrenset men likevel alvorlig nok krenkelse av suverenitet. Altså et tema som bare har blitt mer aktuelt siden boka kom ut i august i fjor.